mandag 4. oktober 2010

Naturen tar tilbake...

Det er vemodig å se hus som står og forfaller...
Jeg kjenner at jeg blir litt trist ved synet, når naturen tar tilbake det folk har strevd for å bygge opp. Det hviler en egen ro her oppe , høyt over bygda. Det er godt å sette seg ned her, la blikket hvile på bygningene,og fundere på hvordan livet må ha vært her oppe.
Det må nok ha vært et hardt liv, med mye slit..for det er utrolig bratt.

Det har nok vært masse liv og røre her, da det bodde folk i husan..
Flere av de gamle og ruglete glassene mangeler, blondegardinene henger i strimmler, og hvirvler i vinden..
Myser jeg litt med øynene ser jeg for meg blomsterrike pelargonier pryde vinduene...og blondegardinene er hele og fine...
Men en kommer raskt tilbake til virkeligheten i den kjølige vinden:)



Trappen har naturen tatt tilbake siden sist vi var her...

Og trærne kommer stadig nærmere husveggen...
Vær og vind tar på her oppe, og det synes mer for hvert år.




Grå og slitte er veggene, og selv om det er vemodig, er det også noe vakkert over det hele...









Og utsikten er det ingenting å si på, den er formidabel...






Det var noen bilder og tanker fra søndagens tur:)
Ønsker deg som titter innom ei flott ny uke!!